Noen lyse(re) dager

De siste dagene har vært lyse(re). Jeg har ikke hatt skadetrang i like sterk grad som jeg pleier da jeg er deprimert, og jeg kjedesover ikke. I dårlige perioder hender det jeg er så desperat at jeg tar sovemedisiner med en gang jeg våkner på morgenen for å sove bort dagen grunnet depresjon som ikke er til å leve med. Men nå er jeg ikke der.

Jeg er riktignok deprimert enda, men ikke i en så alvorlig grad. Jeg er mindre deprimert nå, og det er positivt. Jeg skal bli flinkere til å fokusere på små og positive ting i hverdagen.

Nå er tilstanden min slik at jeg ikke klarer å føle så mye. Jeg hverken gråter eller smiler. Jeg har igjen fått autopilotfølelsen der jeg lever livet uten egentlig å henge med. Dagsplanleggeren min er helt full. Dette tyder på at jeg har noen lysere dager; jeg er i stand til å komme meg ut av sengen i det minste.

Forhåpentligvis er jeg på vei opp av depresjonsdalen. Forhåpentligvis klarer jeg å henge med igjen snart! :)